Starten på årets sommertur nærmet seg. Siste hånd å pakkingen ble utført og Mandag 2. August møtes Bjørn-Sigve, Marianne og Espen på Trofors stasjon, og biler inn siste 8 mil mot innfallsporten til Børgefjell. Været har vært en stor interesse siste uken men det virker som om alle værmeldere er like usikker som oss. Det vi raskt kunne konstatere var at innsekter var kraftig tilstedet, frem med myggolja!
Første kvelden ble ikke så lang, men dog tung. Vi startet 23:00 og etter 300 høydemeter, 5 km, en stykk fot helt ned i et gjørmehull, ble OL- i rask teltmontering og ned i soveposen i 3 tiden på natta.
Det ble en sen morgen før vi kom oss opp Tirsdag, men på en sen formiddag gikk kursen videre mot tiplingelva (over) og vestre tiplingen. Turen gikk nå 200 høydemeter nedover igjen, gjennom myr og kratt, så ikke det helt store terrenget enda. Brua over tiplingelva var en spennende affære, det svaiet godt midt på så ingen vits å gå fortest mulig. Ingen kjempedistanse idag heller, men terrenget gjorde turen til en svett affære, og tidlig på kvelden ble det leir nr 2 i en slags sump, men ingen bedre plass i umiddelbar nærhet.
Dag 3, onsdag. En hard start gjennom kratt og bratte sider opp til 900 moh, men så endelig begynner man å ane konturene for selve parken. Det merkes godt at humøret innvirker på hele kroppen når man får betalt for slitet i myr og skog, og kommer opp til en slik fortsettelse. Vi går innover på blandet terreng, noe stein og ur gjør at beina får jobbe litt her og, men ikke noe i forhold til halvmeter dyp gjørme. En liten rast og et par små ørreter til ekspedisjons firbeinte, gikk turen videre opp mot 1000 moh, og et vann med et merkelig navn som jeg ikke husker nå, tjeaovlisjaervih eller noe sånt.
Dag 4 og en nydelig Torsdags morgen. Blå himmel og steikende sol er ikke å forakte på morningen. Vi bruker litt tid på campen her, fisker litt og tar oss en liten topptur til Reinfjella. Men utpå dagen ser det ut som det skal bli litt mere utfordrende vær, og på ettermiddagen bestemmer vi oss for å pakke sammen å bevege oss østover mot Rotnan. På turen østover begynner det å regne noe, men det gir seg ganske fort, og Bjørn-Sigve fikk konstatert at et regntøy som er helt tett gjør deg like våt uansett om du er i aktivitet. Men etter noen timers tur ankommer vi Rotnan, og får raskt en positiv opplevelse av fisket her.
Torsdags kveld og fredag går til fiske og kos, til tross for at vinden kom på besøk fredag. Vi lager oss knallgode fiskemiddager både torsdag og fredag. Etter en lang dag fredag, beslutter vi å sette kursen litt nedover i terrenget, og begynne tenke på veien hjemover igjen. Vi følger reingjerdet et stykke nordover og kommer etter mye stein og ur, frem til en egnet leirplass for kvelden. Det blåser godt, og har regnet litt å turen, så det ble utrolig godt å komme seg rett i teltet og tilberede middagen derfra.
Det er koslig og ikke minst praktisk å ha telt vegg i vegg når det blåser ut og man skal lage mat sammen. Man får forresten noen enkelt humor når man har begrenset publikum i flere dager....
Siden vi nå er 1.5 mil fra utganspunktet, vurderer vi å droppe siste camp lørdag og bare gå helt ned samme dag. Det blir en lang tur, men vi bestemmer oss for å forsøke. Det blir som vi tenkte en lang tur, men det går faktisk ganske radig. Vi startet 13:00 og er nede 19:00. Det blir et etterlengtet gjensyn med bilen, hvor vi straks setter kursen mot Mosjøen og første og beste pizzasjappe.
Til slutt får vi takke for denne gang, og håpe vi kommer tilbake. Det er enda mye av parken igjen og utforske. Vi var meget heldig med været, og kanskje mest fordi vi ikke hadde de store forventningene, været blir det det blir, ikke noe man kan gjøre med. Man gjør seg alltid nye erfaringer, vurdere om du virkelig trenger alt du pakker, og kanskje det er litt risky og bare satse på å forsyne seg fra naturens spiskammers. Men alt i alt en super tur, og ny tur må straks planlegges.
Hilsen Espen, Marianne og Bjørn-Sigve
